fjell
Betydning og eksempler
substantiv
Høyt berg som rager opp over tregrensen.
- Vi kunne se et høyt fjell fra hytta.
substantiv
Høyere, åpent landskap eller et område som ligger høyt.
- De kjørte over fjellet for å komme til nabodalen.
substantiv
Fast berggrunn under de løse avleiringene på jordoverflaten.
- Graverne måtte gjennom jordlaget før de nådde fast fjell.
Bøyning av fjell
- entall, ubestemt
- fjell
- entall, bestemt
- fjellet
- flertall, ubestemt
- fjell
- flertall, bestemt
- fjella / fjellene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fjell». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.