frikjenne
Betydning og eksempler
verb
Dømme noen fri for skyld.
- Retten frikjente ham for anklagen.
Bøyning av frikjenne
- verb · infinitiv
- frikjenne
- verb · presens
- frikjenner
- verb · infinitiv, passiv
- frikjennes
- verb · presens, passiv
- frikjennes
- verb · preteritum
- frikjente
- verb · perfektum partisipp
- frikjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- frikjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- frikjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- frikjente
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- frikjente
- verb · adjektiv, presens partisipp
- frikjennende
- verb · imperativ
- frikjenn
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «frikjenne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.