grenser
grenser er en bøyningsform av grense.
Betydning og eksempler
verb · presens
ha en felles grense med et område eller land
- Eiendommen grenser til en skog.
verb · presens
være svært nær en tilstand eller egenskap
- Oppførselen hans grenser til det uforsvarlige.
substantiv · flertall, ubestemt
skillelinje mellom geografiske områder, for eksempel land, fylker eller eiendommer
- De bodde like ved grensen mellom to fylker.
substantiv · flertall, ubestemt
tenkt skillelinje mellom to tilstander
- Det kan være vanskelig å se grensen mellom spøk og alvor.
substantiv · flertall, ubestemt
punkt eller nivå som ikke kan eller bør overskrides
- Hun sa fra da støyen nådde grensen for hva hun kunne tåle.
Bøyning av grense
- verb · infinitiv
- grense
- verb · presens
- grenser
- verb · infinitiv, passiv
- grenses
- verb · presens, passiv
- grenses
- verb · preteritum
- grensa / grenset
- verb · perfektum partisipp
- grensa / grenset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- grensa / grenset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- grensa / grenset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- grensa / grensete / grensede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- grensa / grensete / grensede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- grensende
- verb · imperativ
- grens
- entall, ubestemt
- grense
- entall, bestemt
- grensa / grensen
- flertall, ubestemt
- grenser
- flertall, bestemt
- grensene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «grenser». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.