oppbevaring
Betydning og eksempler
substantiv
Det å oppbevare noe, altså å ha det plassert et sted for en tid.
- Hun sørget for trygg oppbevaring av verdisakene mens familien var på reise.
substantiv
Et sted der en kan sette fra seg bagasje for oppbevaring, ofte mot betaling.
- Vi satte koffertene på oppbevaringen mens vi ventet på toget.
Bøyning av oppbevaring
- entall, ubestemt
- oppbevaring
- entall, bestemt
- oppbevaringen / oppbevaringa
- flertall, ubestemt
- oppbevaringer
- flertall, bestemt
- oppbevaringene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «oppbevaring». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.