ordinær
Betydning og eksempler
adjektiv
Som følger det vanlige eller faste mønsteret; regulær.
- Foreningen holder ordinær generalforsamling hver vår.
adjektiv
Som ikke skiller seg ut, men er middels eller middelmådig.
- Hun fikk ordinære resultater på prøven.
Bøyning av ordinær
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ordinær
- positiv, flertall
- ordinære
- positiv, bestemt, entall
- ordinære
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- ordinært
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ordinær». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.