syd

Denne ordformen har flere mulige opphav: syd og syde. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av syd

1. substantiv

   Himmelretningen der sola står ved middag, motsatt nord og forskjellig fra øst og vest.

   • Kompassnålen pekte mot syd.

2. substantiv

   Et landområde eller en gruppe stater som ligger sør for et annet område, ofte sett fra Nord-Europa eller det nordlige Amerika.

   • I romanen beskrives en konflikt mellom syd og nord.

3. substantiv

   I bridge: spilleren som sitter ved bordets sørside og er makker til nord.

   • Syd meldte to ruter, og nord la fram kortene sine.

4. adverb

   I retning mot sør; sørover.

   • Vi dro syd gjennom dalen.

5. adverb

   På sørsiden eller i den søndre delen av noe.

   • Hytta ligger syd på øya.

Bøyning av syd

Ordform

syd

syd er en bøyningsform av syde.

Betydninger av syde

1. verb · imperativ

   Være i en kokende tilstand eller være nær ved å koke.

   • Suppen syder i kjelen mens hun rører i den.

2. verb · imperativ

   Bruse kraftig eller fråde og skumme; kan også beskrive sterke følelser.

   • Elva sydet og skummet mellom steinene.

3. verb · imperativ

   Være full av liv og aktivitet.

   • Torget syder av aktivitet når bodene åpner.

4. verb · imperativ

   Gi fra seg en susende eller fresende lyd, som når noe koker.

   • Det syder for ørene når hun står nær den fresende maskinen.

Bøyning av syde

verb · infinitiv

syde

verb · presens

syder

verb · infinitiv, passiv

sydes

verb · presens, passiv

sydes

verb · preteritum

syda / sydet

verb · perfektum partisipp

syda / sydet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

syda / sydet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

syda / sydet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

syda / sydete / sydede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

syda / sydete / sydede

verb · adjektiv, presens partisipp

sydende

verb · imperativ

syd

Oppdatert 2026-10-13.