Ordliste > b > berøve
berøve
Verb i grunnform.
Å berøve noen eiendom er ulovlig.
Å berøve noen noe er urettferdig.
Han risikerer å berøve seg selv av mulighetene.
Jeg prøver å berøve huset mitt.
Jeg skal berøve deg din frihet.
Verb
Grunnform: berøve
- berøver (presens)
- berøvet (preteritum)
- berøvde (preteritum)
- har berøvd (perfektum)
- har berøvet (perfektum)
- berøve (infinitiv)
- Bli fratatt eller miste noe, ofte brukt i forbindelse med rettigheter eller eiendom.
Å berøve noen eiendom er ulovlig.
Å berøve noen noe er urettferdig.
De berøvde oss våre rettigheter.
De berøver mennesker av deres frihet.
De berøver oss våre rettigheter.
De har berøvet oss av vår frihet.
De har berøvet oss våre rettigheter.
Han ble berøvet av sine rettigheter.
Han risikerer å berøve seg selv av mulighetene.
Hun ble berøvd av sine rettigheter.
Hun har berøvet seg selv av mulighetene.
Jeg berøvde deg din frihet.
Jeg berøvde huset mitt i går.
Jeg berøver deg din frihet.
Jeg berøver huset mitt nå.
Jeg har berøvd deg din frihet.
Jeg har berøvd huset mitt.
Jeg prøver å berøve huset mitt.
Jeg skal berøve deg din frihet.
Vi berøver oss selv av mulighetene.
