blås

Verb

Grunnform: blås

• blåser (presens)
• blåste (preteritum)
• har blåst (perfektum)
• blåse (infinitiv)

1. En blåse er en handling hvor man puster luft ut med kraft, ofte for å lage en lyd eller for å blåse noe bort. Det kan være å blåse ut lys, å blåse i en fløyte eller å blåse bort noe som er i luften.

Jeg blåser ut lysene.

Jeg blåste ut lysene.

Jeg har blåst ut lysene.

Jeg skal blåse ut lysene.

Synonymer til blås

• puste
• blåse ut
• suge
• blåsemusikk
• puffes

Antonymer til blås

• suget
• suge inn

Relaterte til blås

• blåsepipe
• fløyte
• vind
• luft

På andre språk

• blow English
• hammer blow English
• axe blow English
• act of blowing English
• heavy blow English
• blow away English
• act of violence English
• death blow English
• blowing one's nose English
• head blow English