
blåsningene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Blåsningene deres var meget sterke.
Substantiv
Grunnform: blåsning
- En handling av å blåse eller puste ut luft, ofte brukt i sammenheng med instrumenter eller i visse spill. Blåsning kan også referere til en sterk luftstrøm eller en kraftig bevegelse av luft.
Blåsningen hennes var meget høy.
Blåsningene deres var meget sterke.
De gjorde flere blåsninger på instrumentene sine.
Hun gjorde en kraftig blåsning på trompeten.
Synonymer til blåsningAntonymer til blåsningRelaterte til blåsningPå andre språk