Ordliste > d > døying
døyinga
Substantiv i bestemt form, entall.
Døyinga fra Døydalen er en person med sterk tilknytning til lokal tradisjon.
Døyngen er fra Døya.
Substantiv
Grunnform: døying
- døying (ubestemt entall)
- døyinga (bestemt entall)
- døyngen (bestemt entall)
- døyninger (ubestemt flertall)
- døyinger (ubestemt flertall)
- døyningene (bestemt flertall)
- døyngene (bestemt flertall)
- Døyinga er et norsk substantiv som refererer til en person fra Døydalen, et område kjent for sin karakteristiske kultur og lokale tradisjoner. En døying er en person som er født eller bor i Døydalen, og som har en sterk tilknytning til områdets tradisjoner og skikker.
De er døyinger.
Det finnes mange døyninger i Døydalen som holder fast ved sine tradisjoner.
Døyinga fra Døydalen er en person med sterk tilknytning til lokal tradisjon.
Døyngen er fra Døya.
Døyngene er fra Døya.
Døyningene fra Døydalen er kjent for sin karakteristiske kultur.
En døying fra Døydalen er alltid stolt av sin bakgrunn.
Han er en døying.
