
fallhøyde
Substantiv i ubestemt form, entall.
Vi måtte vurdere fallhøyden før vi kunne begynne byggingen.
Substantiv
Grunnform: fallhøyde
- Fallhøyde er avstanden fra et punkt til bakken når noe faller. Begrepet brukes ofte i forbindelse med sikkerhetsvurderinger i høyder, som for eksempel når man vurderer risikoen for skader eller dødsfall ved et eventuelt fall. Fallhøyden kan være en kritisk faktor i slik vurdering, da den kan påvirke både omfanget av skadene og sannsynligheten for at de vil inntreffe.
Det var flere fallhøyder å vurdere før vi kunne begynne byggingen.
Fallhøyden fra toppen av bygningen til bakken var stor.
Fallhøydene fra toppen av bygningen til bakken var store.
Vi måtte vurdere fallhøyden før vi kunne begynne byggingen.