grunn

Denne ordformen har flere mulige opphav: grunn og grunne. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av grunn

substantiv
Jordoverflaten eller marka på et sted.
- De begynte å bryte grunn til det nye huset.
substantiv
Et avgrenset landområde som noen eier eller disponerer.
- Kommunen fikk overta grunnen der den nye veien skulle bygges.
substantiv
Fast fjell eller berg under jord eller løsmasser.
- Grunnen under huset besto av fast gneis.
substantiv
Bunnen i havet, en fjord eller en innsjø.
- Båten gikk på grunn nær land.
substantiv
En flate eller et underlag som noe annet ses eller ligger mot; bakgrunn eller bunn.
- De hvite bokstavene sto tydelig mot svart grunn.
substantiv
Fast underlag eller fundament; også et grunnlag eller en forutsetning som noe bygger på.
- Huset står på solid grunn.
substantiv
Årsak eller motiv for noe.
- Hun hadde god grunn til å avslå tilbudet.
adjektiv
Som har liten dybde.
- Ved lavvann kunne barna gå over den grunne elva.
adjektiv
Som er lite reflektert eller overflatisk, eller som mangler dybde og grundighet.
- Han hadde bare grunne kunnskaper om emnet.

grunn er en bøyningsform av grunne.

verb · imperativ
Bygge eller basere noe på et grunnlag.
- Mistanken var grunnet på det hun hadde fortalt.
verb · imperativ
Dekke en flate med grunning for å klargjøre den for maling, eller påføre et grunnstrøk med maling.
- Før hun malte veggen, grunnet hun den.
verb · imperativ
Grunnlegge eller etablere noe.
- De grunnet en ny forening for å samle lokale håndverkere.
verb · imperativ
Bli grunnere, slik at vanndybden avtar.
- Vannet grunner etter odden, så båten må holde seg nær land.
verb · imperativ
Gjøre et vannområde grunnere.
- Sandavleiringen grunnet opp innløpet til havna.
verb · imperativ
Tenke dypt eller gruble; brukt som adverb beskriver formen «grunnende» en slik måte å tenke eller se på.
- Hun ble sittende grunnende over spørsmålet.

verb · infinitiv: grunne
verb · presens: grunner
verb · infinitiv, passiv: grunnes
verb · presens, passiv: grunnes
verb · preteritum: grunna / grunnet
verb · perfektum partisipp: grunna / grunnet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: grunna / grunnet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: grunna / grunnet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: grunna / grunnete / grunnede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: grunna / grunnete / grunnede
verb · adjektiv, presens partisipp: grunnende
verb · imperativ: grunn

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «grunn». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.