Ordliste > h > hodeløs
hodeløser
Substantiv i ubestemt form, flertall.
De er hodeløser.
Substantiv
Grunnform: hodeløs
- hodeløsen (bestemt entall)
- hodeløser (ubestemt flertall)
- hodeløsene (bestemt flertall)
- hodeløs (positiv)
- mer hodeløs (komparativ)
- mest hodeløs (superlativ)
- hodeløst (adverbform)
- Hodeløser er en substantiv som betyr en person som mangler hodet eller en person som oppfører seg uten å tenke. Det kan også brukes til å beskrive noen som er uforsiktig eller impulsiv.
Han er en hodeløs person som alltid handler uten å tenke seg om.
Hun er mer hodeløs enn broren sin når det gjelder å ta risiko.
Dette er det mest hodeløse jeg har noen gang sett.
En hodeløs organisasjon
Den ene organisasjonen er mer hodeløs enn den andre
Dette er den mest hodeløse organisasjonen jeg har sett
Han oppførte seg hodeløst og kjørte for fort.
Han er en hodeløs.
Hodeløsen gikk nedover gata.
De er hodeløser.
Hodeløsene gikk nedover gata.
