Ordliste > h > honnør
honnører
Verb i nåtid.
De honnører oss med sin tilstedeværelse.
Substantiv
Grunnform: honnør
- honnør (ubestemt entall)
- honnøren (bestemt entall)
- honnørene (bestemt flertall)
- honnører (presens)
- honnørerte (preteritum)
- har honnørert (perfektum)
- honnørere (infinitiv)
- Honnør er en æresbevisning som gis til noen som har gjort noe godt eller har oppnådd noe spesielt. Det kan være en pris, en utmerkelse eller en annen form for anerkjennelse.
Jeg ønsker å honnørere henne for hennes innsats.
Vi honnørerte ham med en stor fest.
Hun har alltid honnørert sine kolleger.
De honnører oss med sin tilstedeværelse.
Honnørene ble utdelt under seremonien.
Honnøren ble gitt til vinneren.
Det var mange honnører å gi ut.
En honnør ble gitt til hver deltaker.
