
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun følte en stor humørtyngde etter å ha mistet jobben.
Substantiv
Grunnform: humørtyngde
Hun følte en stor humørtyngde etter å ha mistet jobben.
Humørtyngden hennes ble verre etter å ha fått vite at hun måtte flytte.
Mange mennesker opplever humørtyngder i løpet av livet.
Humørtyngdene hennes ble mindre etter å ha begynt med meditasjon.
















