Ordliste > h > hundefører
hundeførere
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Hundeførere er nødvendige i politi- og militærstyrker.
Hundeførere gikk i parken.
Hundeførere må være dyktige.
Mange hundeførere har problemer med hundene sine.
Substantiv
Grunnform: hundefører
- hundefører (ubestemt entall)
- hundeføreren (bestemt entall)
- hundeførere (ubestemt flertall)
- hundeførerne (bestemt flertall)
- En hundefører er en person som fører en hund, ofte i en park eller på en tur. Hundeførere kan være profesjonelle eller amatører, og de kan fører hunder av alle størrelser og raser.
En hundefører gikk i parken.
En hundefører må være ansvarlig.
En hundefører må være tålmodig og ha god kommunikasjonsevne.
En hundefører må være tålmodig.
Hundeførere er nødvendige i politi- og militærstyrker.
Hundeførere gikk i parken.
Hundeførere må være dyktige.
Hundeføreren er en person som spesialiserer seg på å trene og håndtere hunder.
Hundeføreren gikk i parken.
Hundeføreren gikk med hunden sin.
Hundeføreren må være ansvarlig.
Hundeførerne er viktige i redningsarbeid.
Hundeførerne gikk i parken.
Hundeførerne samlet seg i parken.
Hundeførernes ansvar er å passe på hundene.
Mange hundeførere har problemer med hundene sine.
