hvitt

Denne ordformen har flere mulige opphav: hvitt og hvit og hvitte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av hvitt

1. substantiv

   Den hvite fargen.

   • Litt hvitt på veggene gjør rommet lysere.

2. substantiv

   Hvitt fargestoff, brukt som etterledd i ord som betegner slike fargestoffer.

   • Kunstneren blandet sinkhvitt i malingen.

Bøyning av hvitt

Ordform

hvitt

hvitt er en bøyningsform av hvit.

Betydninger av hvit

1. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

   Som har samme farge som nyfallen snø, fordi nesten alt lyset blir kastet tilbake.

   • Hun tok på seg en hvit skjorte før hun dro på jobb.

2. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

   Om personer eller folkegrupper: som har medfødt lys hudfarge.

   • I romanen skildres møtet mellom hvite og svarte i lokalsamfunnet.

3. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

   Om en person: unormalt lys i huden, for eksempel som følge av sterke følelser eller anstrengelse.

   • Etter den harde treningsøkten var hun hvit i ansiktet.

4. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

   Om penger: tjent på lovlig vis.

   • Han betalte håndverkeren hvitt og fikk kvittering.

5. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

   Brukt som substantiv om sjakkspilleren som spiller med de hvite brikkene.

   • Hvit flyttet springeren fram på brettet.

6. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

   Brukt som substantiv om en antirevolusjonær eller antikommunist i eldre historiske forhold.

   • I romanen støttet de hvite den gamle ordenen.

Bøyning av hvit

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

hvit

positiv, flertall

hvite

positiv, bestemt, entall

hvite

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

hvitt

Ordform

hvitere

ubestemt

hvitest

bestemt

hviteste

hvitt er en bøyningsform av hvitte.

Betydninger av hvitte

1. verb · imperativ

   Gjøre en murflate hvit, særlig ved å kalke den.

   • De hvittet fjøsveggene før vinteren.

Bøyning av hvitte

verb · infinitiv

hvitte

verb · presens

hvitter

verb · infinitiv, passiv

hvittes

verb · presens, passiv

hvittes

verb · preteritum

hvitta / hvittet

verb · perfektum partisipp

hvitta / hvittet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

hvitta / hvittet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

hvitta / hvittet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

hvitta / hvittete / hvittede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

hvitta / hvittete / hvittede

verb · adjektiv, presens partisipp

hvittende

verb · imperativ

hvitt

Oppdatert 2026-10-11.