Ordliste > h > høykonjunktur
høykonjunktur
Substantiv i ubestemt form, entall.
En høykonjunktur er en periode med økonomisk vekst og lav arbeidsledighet.
En høykonjunktur er en periode med økonomisk vekst.
En høykonjunktur kan føre til økt etterspørsel etter arbeidskraft.
En høykonjunktur kan føre til økt økonomisk aktivitet.
Substantiv
Grunnform: høykonjunktur
- høykonjunktur (ubestemt entall)
- høykonjunkturen (bestemt entall)
- høykonjunkturer (ubestemt flertall)
- høykonjunkturerne (bestemt flertall)
- høykonjunkturene (bestemt flertall)
- Høykonjunktur refererer til perioder med økonomisk vekst, hvor aktivitetene i næringslivet er på sitt høyeste. Dette kan være preget av sterk etterspørsel etter varer og tjenester, lav arbeidsledighet og høye priser.
En høykonjunktur er en periode med økonomisk vekst og lav arbeidsledighet.
En høykonjunktur er en periode med økonomisk vekst.
En høykonjunktur kan føre til økt etterspørsel etter arbeidskraft.
En høykonjunktur kan føre til økt økonomisk aktivitet.
Høykonjunkturen i Norge har ført til lav arbeidsledighet.
Høykonjunkturen i Norge har ført til økt etterspørsel etter arbeidskraft.
Høykonjunkturen i Norge har ført til økt økonomisk aktivitet.
Høykonjunkturen i Norge har vært preget av sterk økonomisk vekst.
Høykonjunkturene i Norge har ført til økt økonomisk aktivitet.
Høykonjunkturene i Norge og Sverige har vært preget av sterk økonomisk vekst.
Høykonjunkturer er karakterisert av økonomisk vekst og økt investering.
Høykonjunkturer er perioder med økonomisk vekst.
Høykonjunkturer kan føre til økt etterspørsel etter arbeidskraft.
Høykonjunkturer kan føre til økt økonomisk aktivitet.
Høykonjunkturerne i Norge og Sverige har ført til økt etterspørsel etter arbeidskraft.
Høykonjunkturerne i Norge og Sverige har ført til økt etterspørsel etter varer og tjenester.
