Ordliste > i > innrømme
innrømte
Verb i fortid.
Hun innrømte at hun hadde løyet.
Jeg innrømmet at jeg hadde gjort en feil.
Jeg innrømte at jeg hadde gjort en feil.
Jeg innrømte feilen min.
Verb
Grunnform: innrømme
- innrømmer (presens)
- innrømmet (preteritum)
- innrømte (preteritum)
- har innrømt (perfektum)
- har innrømmet (perfektum)
- innrømme (infinitiv)
- Innrømt betyr å erkjenne eller anerkjenne en feil eller svakhet, vanligvis i forhold til en feil eller svakhet.
De har innrømmet at de tok feil.
Han innrømmer at han har gjort en feil.
Hun innrømte at hun hadde løyet.
Jeg har innrømmet at jeg har gjort en feil.
Jeg har innrømt feilen min.
Jeg innrømmer at jeg har gjort en feil.
Jeg innrømmer feilen min.
Jeg innrømmet at jeg hadde gjort en feil.
Jeg innrømte at jeg hadde gjort en feil.
Jeg innrømte feilen min.
Jeg må innrømme at jeg har gjort en feil.
Jeg må innrømme at jeg tok feil.
