Ordliste > k > kjøring
kjøringer
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det var flere kjøringer på veien i dag.
Det var mange kjøringer på veien.
Substantiv
Grunnform: kjøring
- kjøring (ubestemt entall)
- kjøringen (bestemt entall)
- kjøringer (ubestemt flertall)
- kjøringene (bestemt flertall)
- Kjøring refererer til handlingen eller prosessen med å kjøre, vanligvis knyttet til transport med bil eller annet kjøretøy. Det kan også brukes om andre former for kjøring, som for eksempel sykling eller kjøring av andre typer kjøretøy.
Bilene var involvert i flere kjøringene.
Det var en kjøring på veien.
Det var flere kjøringer på veien i dag.
Det var mange kjøringer på veien.
Kjøring er en nødvendig ferdighet for å kjøre bil.
Kjøringen var lang og vanskelig.
Kjøringen var veldig vanskelig.
Kjøringene var veldig vanskelige.
