Ordliste > k > kongedømme
kongedømmene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Kongedømma i Europa har lange tradisjoner.
Kongedømmene i Europa hadde store utfordringer på 1800-tallet.
Kongedømmene i Europa har en lang historie.
Substantiv
Grunnform: kongedømme
- kongedømme (ubestemt entall)
- kongedømmet (bestemt entall)
- kongedømmer (ubestemt flertall)
- kongedømmene (bestemt flertall)
- kongedømma (bestemt flertall)
- Kongedømme er en stat eller nasjon som er styrt av en konge. Det er en form for monarki hvor kongen har den øverste myndigheten og ofte arver tronen fra sin far eller en annen slektning.
Det finnes mange kongedømmer i verden.
Et kongedømme er en politisk enhet ledet av en konge eller dronning.
Et kongedømme er en stat med en konge som leder.
Et kongedømme er en stat med en monark som statsoverhode.
Et kongedømme er en stat som er styrt av en konge.
Han levde i et kongedømme av lykke.
Historien forteller om mange kongedømmer som har kommet og gått.
Kongedømma i Europa har lange tradisjoner.
Kongedømmene i Europa hadde store utfordringer på 1800-tallet.
Kongedømmene i Europa har en lang historie.
Kongedømmet hans var preget av fred og forsoning.
Kongedømmet Norge ble etablert i 872.
Kongedømmet Norge er et konstitusjonelt monarki.
