Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en pålandskulighet som gjør henne til en god lærer.
Substantiv
Grunnform: pålandskulighet
De har flere pålandskuligheter som gjør dem til gode ledere.
Hun har en pålandskulighet som gjør henne til en god lærer.
Pålandskuligheten hennes er en av hennes sterke sider.
Pålandskulighetene deres er en av deres største styrker.
Lær hvordan du kan forstå og navigere i Norges rike dialektale landskap.