Ordliste > p > påtvinge
påtvinger
Verb i nåtid.
Hun påtvinger seg selv å gjøre det hun frykter mest.
Jeg påtvinger meg selv å studere hver dag.
Verb
Grunnform: påtvinge
- påtvinger (presens)
- påtvang (preteritum)
- har påtvunget (perfektum)
- påtvinge (infinitiv)
- Påtvinge betyr å tvinge noen eller noe til å gjøre noe. Det kan være å tvinge seg selv til å gjøre noe man ikke vil, eller å tvinge noen annen til å gjøre noe de ikke vil.
De påtvang oss en ny regel uten å spørre oss først.
Han har påtvunget seg selv å være mer åpen og ærlig.
Hun påtvinger seg selv å gjøre det hun frykter mest.
Jeg har påtvunget meg selv å være mer aktiv.
Jeg påtvang meg selv å gå på treningsstudio i går.
Jeg påtvinger meg selv å studere hver dag.
Jeg prøver å påtvinge meg selv å spise mer frukt.
Jeg prøver å unngå å påtvinge mine meninger på andre.
