rykke
Betydning og eksempler
verb
Trekke eller dra noe brått og kraftig til seg, eventuelt nappe det hardt.
- Hun rykket i dørhåndtaket, men døra åpnet seg ikke.
verb
Bevege en kroppsdel brått og skjelvende, ofte uten at man vil det.
- Det rykket plutselig i øyelokket hennes mens hun leste.
verb
Bevege seg raskt og bestemt i en retning; fare av gårde.
- Køen rykket framover da dørene åpnet seg.
verb
I idrett: øke farten brått.
- Løperen rykket fra konkurrentene på oppløpet.
Bøyning av rykke
- verb · infinitiv
- rykke
- verb · presens
- rykker
- verb · infinitiv, passiv
- rykkes
- verb · presens, passiv
- rykkes
- verb · preteritum
- rykka / rykket / rykte
- verb · perfektum partisipp
- rykka / rykket / rykt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- rykka / rykket / rykt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rykka / rykket / rykt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- rykka / rykkete / rykte / rykkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- rykka / rykkete / rykte / rykkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- rykkende
- verb · imperativ
- rykk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rykke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.