Ordliste > r > røyker
røykere
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Mange røykere slutter å røyke hver år.
Røykere har en økt risiko for lungekreft.
Røykere må gå utenfor for å røyke.
Substantiv
Grunnform: røyke
- røyker (ubestemt entall)
- røykeren (bestemt entall)
- røykere (ubestemt flertall)
- røykerne (bestemt flertall)
- En person som røyker, ofte referert til i sammenheng med tobakk. Røyking kan føre til flere helseproblemer, som lungekreft og hjerte-kar-sykdommer.
En røyker må gå utenfor for å røyke.
En røyker må være oppmerksom på sine omgivelser.
Han er en røyker.
Mange røykere slutter å røyke hver år.
Røykere har en økt risiko for lungekreft.
Røykere må gå utenfor for å røyke.
Røykeren må gå utenfor for å røyke.
Røykeren må gå utenfor.
Røykeren måtte gå utenfor for å røyke.
Røykerne må gå utenfor for å røyke.
Røykerne må holde seg borte fra barna.
Røykerne måtte gå utenfor for å røyke.
