Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun ble anklaget for selvberømmelse etter talen.
Substantiv
Grunnform: selvberømmelse
Hun ble anklaget for selvberømmelse etter talen.
Politikeren ble anklaget for flere selvberømmelser under valgkampen.
Selvberømmelsen hennes ble møtt med kritikk.
Selvberømmelsene hennes ble sett på som upassende.
Lær om fem unike idiomatiske uttrykk i norsk som beriker språket.