Ordliste > s > selvmedfølelse
selvmedfølelse
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun manglet selvmedfølelse etter skilsmissen.
Substantiv
Grunnform: selvmedfølelse
- selvmedfølelse (ubestemt entall)
- selvmedfølelsen (bestemt entall)
- selvmedfølelser (ubestemt flertall)
- selvmedfølelsene (bestemt flertall)
- Selvmedfølelse er evnen til å forstå og akseptere egne følelser og behov, og å kunne være mild og forstående overfor seg selv i vanskelige situasjoner.
Hun manglet selvmedfølelse etter skilsmissen.
Mange mennesker mangler selvmedfølelser i dag.
Selvmedfølelsen hennes var på et lavt nivå.
Selvmedfølelsene deres var sterkt påvirket av oppveksten.
