signa

Denne ordformen har flere mulige opphav: signe og signum. Betydningen avhenger av sammenhengen.

signa er en bøyningsform av signe.

Betydninger av signe

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Gi noen eller noe lykke eller kraft, eller ønske at noen eller noe skal bli velsignet.

   • Hun ba presten signe maten før de begynte å spise.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Beskytte eller helbrede noen ved hjelp av magiske tegn og formularer, ifølge folketro.

   • I fortellingen kunne den gamle kvinnen signe folk som var syke.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   I katolsk praksis: gjøre korsets tegn over noen eller noe.

   • Presten signet barnet med vievann.

Bøyning av signe

verb · infinitiv

signe

verb · presens

signer

verb · infinitiv, passiv

signes

verb · presens, passiv

signes

verb · preteritum

signa / signet

verb · perfektum partisipp

signa / signet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

signa / signet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

signa / signet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

signa / signete / signede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

signa / signete / signede

verb · adjektiv, presens partisipp

signende

verb · imperativ

sign

signa er en bøyningsform av signum.

Betydninger av signum

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Et karakteristisk tegn eller trekk som gjør det mulig å kjenne igjen noe.

   • Det røde skjerfet ble et signum for gruppa.

Bøyning av signum

entall, ubestemt

signum

entall, bestemt

signumet

flertall, ubestemt

signa

flertall, bestemt

signaene

Oppdatert 2026-10-13.