Ordliste > s > slarv
slarva/slarene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Slarva/slarene hans ble etter hvert en vane.
Slarvene i klassen var alltid sene.
Slarvene i klassen vår er alltid de siste til å levere inn oppgavene.
Verb
Grunnform: slarv
- slarv (ubestemt entall)
- slarven (bestemt entall)
- slarver (ubestemt flertall)
- slarva/slarene (bestemt flertall)
- slarvene (bestemt flertall)
- slarva/slurve (preteritum)
- slarvet (preteritum)
- har slarva/slurve (perfektum)
- har slarvet (perfektum)
- slarva (infinitiv)
- slarve (infinitiv)
- Å være lat eller å gjøre noe halvhjertet. Å ikke gjøre en innsats eller å være lite engasjert.
De er en gjeng slarver som bare ønsker å ha det gøy.
Det er mange slarver i denne klassen.
Han er en slarv og kommer alltid for sent.
Han er en slarv som aldri gjør leksene sine.
Han gjorde en slarv og glemte å låse døren.
Han slarver hele tiden.
Jeg har slarva/slurve hele dagen.
Jeg har slarvet hele dagen.
Jeg prøver å ikke slarva.
Jeg prøver å ikke slarve.
Jeg slarva/slurve i morges.
Jeg slarver nå.
Jeg slarvet i går.
Slarv og uorden preget hele arrangementet.
Slarva/slarene hans ble etter hvert en vane.
Slarven på sofaen har ikke gjort leksene sine.
Slarven på sofaen har ikke gjort noe hele dagen.
Slarvene i klassen var alltid sene.
Slarvene i klassen vår er alltid de siste til å levere inn oppgavene.
Slarvet hans førte til at han mistet jobben.
