Ordliste > s > snåling
snålinger
Substantiv i ubestemt form, flertall.
De er snålinger.
Det var mange snålinger på skolen.
Substantiv
Grunnform: snåling
- snåling (ubestemt entall)
- snålingen (bestemt entall)
- snålinger (ubestemt flertall)
- snålingene (bestemt flertall)
- En betegnelse som refererer til noe relatert til snåling eller snålingens karakter. En snåling er en person som er kjent for å være lat, egoistisk og som ofte nekter å hjelpe andre.
De er snålinger.
Det var mange snålinger på skolen.
Han er en snåling.
Han var en snåling som aldri ville dele.
Snålingen kommer fra Snåsa.
Snålingen var veldig lat.
Snålingene er stolte av sin hjemby.
Snålingene var veldig irriterende.
