språktilegnelser

Substantiv i ubestemt form, flertall.

Elevene har ulike språktilegnelser.

Substantiv

Grunnform: språktilegnelse

• språktilegnelse (ubestemt entall)
• språktilegnelsen (bestemt entall)
• språktilegnelser (ubestemt flertall)
• språktilegnelsene (bestemt flertall)

1. Språktilegnelse er evnen til å tilegne seg et nytt språk, enten gjennom å lære det i skolen eller gjennom å være eksponert for det i hverdagslivet.

Elevene har ulike språktilegnelser.

Hun har en god språktilegnelse.

Språktilegnelsen hennes er imponerende.

Språktilegnelsene deres er veldig forskjellige.

Synonymer til språktilegnelse

• språkinnlæring

Relaterte til språktilegnelse

• fornorskingstillegg
• fornorskingstilleggets
• språkkunnskaper
• språkførståelse

På andre språk

• language acquisition English