Ordliste > s > statsløs
statsløse
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det finnes mange statsløser i landet.
Mange statsløse mennesker bor i flyktningleirer.
Statsløse personer kan oppleve mange utfordringer.
Adjektiv
Grunnform: statsløs
- statsløs (ubestemt entall)
- statsløsen (bestemt entall)
- statsløse (ubestemt flertall)
- statsløser (ubestemt flertall)
- statsløsene (bestemt flertall)
- mer statsløs (komparativ)
- (komparativ)
- mest statsløs (superlativ)
- Statsløs er et adjektiv som beskriver noen eller noe som ikke har noen statsborgerskap. Dette kan være en person som ikke har noen nasjonalitet eller et land som ikke har noen internasjonalt anerkjent regjering.
Det finnes mange statsløser i landet.
Dette er det mest statsløse mennesket jeg noen gang har møtt.
En statsløs er en person som driver med statsløshet eller som har mistet sitt statsborgerskap.
En statsløs person har mistet sitt statsborgerskap.
En statsløs person kan ikke stemme.
Han er en statsløs som leder aktiviteter.
Han er statsløs etter å ha mistet sitt statsborgerskap.
Han er statsløs.
Hun føler seg mer statsløs enn noen gang før.
Mange statsløse mennesker bor i flyktningleirer.
Statsløse personer kan oppleve mange utfordringer.
Statsløsen er en person som leder eller administrerer.
Statsløsen hadde ingen nasjonalitet.
Statsløsen har ikke noen nasjonalitet.
Statsløsene er en gruppe mennesker som leder eller administrerer.
Statsløsene har rett til å søke asyl i andre land.
Statsløsene møtte mange utfordringer.
