Ordliste > s > særpreger
særpregerne
Substantiv i bestemt form, flertall.
Særpregerne deres er å være alltid åpne og ærlige.
Substantiv
Grunnform: særpreger
- særpreger (ubestemt entall)
- særpregeren (bestemt entall)
- særpregere (ubestemt flertall)
- særpregerne (bestemt flertall)
- Særpreger refererer til en person eller noe som har en særskilt eller unik karakter, ofte med personlige trekk som skiller dem fra normen. Dette kan være en person som har en spesiell måte å tenke eller oppføre seg på, eller noe som har en unik utforming eller egenskap.
De har noen særpregere som gjør dem spesielle.
Hun har noen særpreger som gjør henne unik.
Særpregeren hennes er å være alltid optimistisk.
Særpregerne deres er å være alltid åpne og ærlige.
