Ordliste > s > særpregethet
særpregethet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har en særpregethet som gjør henne til en interessant person.
Substantiv
Grunnform: særpregethet
- særpregethet (ubestemt entall)
- særpregetheten (bestemt entall)
- særpregetheter (ubestemt flertall)
- særpregethetene (bestemt flertall)
- Særpregethet er en egenskap som gjør en person eller noe unikt og interessant. Det kan være en spesiell ferdighet, en unik personlighet eller noe annet som skiller seg ut fra andre.
De har flere særpregetheter som gjør dem til interessante mennesker.
Hun har en særpregethet som gjør henne til en interessant person.
Særpregetheten hennes er noe som gjør henne til en unik person.
Særpregethetene deres er noe som gjør dem til unike mennesker.
