
Substantiv i bestemt form, entall.
Vanførheten hennes gjør det vanskelig å kommunisere.
Vanførheten kan være en vanskelig tilstand å håndtere.
Substantiv
Grunnform: vanførhet
Hun lider av vanførhet etter ulykken.
Vanførheten hennes gjør det vanskelig å kommunisere.
Mange mennesker lider av vanførheter etter traumatiske hendelser.
Vanførhetene deres må tas hånd om av fagfolk.
Vanførhetene kan føre til følelser av usikkerhet eller desorientering.
Vanførheten kan være en vanskelig tilstand å håndtere.
Vanførheter kan oppstå når man er utenfor sitt normale miljø.
En vanførhet kan være en nyttig erfaring for personlig vekst.

















