
Grunnform av adjektiv.
Hun var veiløs og åpen i samtalen.
Barnet følte seg veiløst etter at foreldrene hadde gått.
Adjektiv
Grunnform: veiløs
Hun var veiløs og åpen i samtalen.
Han ble mer veiløs etter å ha pratet med henne.
Dette var den mest veiløse samtalen jeg noen gang har hatt.
Barnet følte seg veiløst etter at foreldrene hadde gått.
Hun følte seg mer veiløs enn noen gang før.
Dette var det mest veiløse øyeblikket i hans liv.

















