
Substantiv i bestemt form, entall.
Jeg løper opp åbakken.
Åbakken var lang og svingete.
Substantiv
Grunnform: åbakke
Jeg løper opp en åbakke.
Jeg løper opp åbakken.
Jeg løper opp mange åbakker.
Jeg løper opp åbakkene.
Åbakkene var bratte og vanskelige å gå i.
Åbakken var lang og svingete.
Det var mange åbakker på veien til fjellet.
En åbakke kan være en stor utfordring for syklister.
















