planter

planter er en bøyningsform av plante.

Betydning og eksempler

1. verb · presens

   Sette en plante ned i jorda slik at røttene dekkes av jord.

   • Hun planter et epletre i hagen.

2. verb · presens

   Etablere et område med mange planter ved å sette dem i jorda.

   • De plantet skog på den åpne marka.

3. verb · presens

   Plassere noe stødig og fast på et underlag.

   • Han plantet neven hardt i bordet.

4. verb · presens

   I hemmelighet plassere noe eller noen et sted, gjerne for å skade eller avsløre noen.

   • Noen hadde plantet narkotika i leiligheten hennes for å få henne mistenkt.

5. substantiv · flertall, ubestemt

   Levende organisme med rot, stengel eller stamme og blader, som urter, busker og trær.

   • Planten fikk lys og vann i vinduskarmen.

6. substantiv · flertall, ubestemt

   Mindre plante med ikke-treaktig stengel, altså en urt og ikke et tre eller en busk.

   • Hun sanket frø fra planten før høsten.

7. substantiv · flertall, ubestemt

   Ung plante som er beregnet på å plantes ut.

   • De kjøpte en plante som var klar til å settes ut i hagen.

8. substantiv · flertall, ubestemt

   Spøkefull betegnelse på et avkom eller en pode.

   • «Du er meg en livlig plante», sa hun til barnet.

Bøyning av plante

verb · infinitiv

plante

verb · presens

planter

verb · infinitiv, passiv

plantes

verb · presens, passiv

plantes

verb · preteritum

planta / plantet

verb · perfektum partisipp

planta / plantet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

planta / plantet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

planta / plantet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

planta / plantede / plantete

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

planta / plantede / plantete

verb · adjektiv, presens partisipp

plantende

verb · imperativ

plant

entall, ubestemt

plante

entall, bestemt

planten / planta

flertall, ubestemt

planter

flertall, bestemt

plantene

Oppdatert 2026-10-12.