planta
planta er en bøyningsform av plante.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Sette en plante ned i jorda slik at røttene dekkes av jord.
- Hun planter et epletre i hagen.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Etablere et område med mange planter ved å sette dem i jorda.
- De plantet skog på den åpne marka.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Plassere noe stødig og fast på et underlag.
- Han plantet neven hardt i bordet.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
I hemmelighet plassere noe eller noen et sted, gjerne for å skade eller avsløre noen.
- Noen hadde plantet narkotika i leiligheten hennes for å få henne mistenkt.
substantiv · entall, bestemt
Levende organisme med rot, stengel eller stamme og blader, som urter, busker og trær.
- Planten fikk lys og vann i vinduskarmen.
substantiv · entall, bestemt
Mindre plante med ikke-treaktig stengel, altså en urt og ikke et tre eller en busk.
- Hun sanket frø fra planten før høsten.
substantiv · entall, bestemt
Ung plante som er beregnet på å plantes ut.
- De kjøpte en plante som var klar til å settes ut i hagen.
substantiv · entall, bestemt
Spøkefull betegnelse på et avkom eller en pode.
- «Du er meg en livlig plante», sa hun til barnet.
Bøyning av plante
- verb · infinitiv
- plante
- verb · presens
- planter
- verb · infinitiv, passiv
- plantes
- verb · presens, passiv
- plantes
- verb · preteritum
- planta / plantet
- verb · perfektum partisipp
- planta / plantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- planta / plantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- planta / plantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- planta / plantede / plantete
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- planta / plantede / plantete
- verb · adjektiv, presens partisipp
- plantende
- verb · imperativ
- plant
- entall, ubestemt
- plante
- entall, bestemt
- planten / planta
- flertall, ubestemt
- planter
- flertall, bestemt
- plantene
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «planta». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.