Ordliste > g > gjengjelde
å gjengjelde
Verb i grunnform.
Jeg ønsker å gjengjelde det han gjorde mot meg.
Jeg ønsker å gjengjelde din hjelp.
Verb
Grunnform: gjengjelde
- gjengjelder (presens)
- gjengjeldte (preteritum)
- har gjengjeldt (perfektum)
- å gjengjelde (infinitiv)
- gjengjelde (infinitiv)
- Å gjengjelde betyr å returnere en handling eller følelser, ofte i form av hevn eller takk. Det kan være å gjøre noe godt for noen som har gjort noe godt for deg, eller å straffe noen som har gjort noe dårlig mot deg.
Jeg ønsker å gjengjelde det han gjorde mot meg.
Hun gjengjelder alltid når noen gjør noe dårlig mot henne.
Han gjengjeldte det jeg gjorde mot ham.
Jeg har gjengjeldt det han gjorde mot meg.
Jeg ønsker å gjengjelde din hjelp.
Hun gjengjelder alltid sine venner.
Vi gjengjeldte deres angrep.
De har gjengjeldt vår tillit.
