ås
Betydning og eksempler
substantiv
En bærende, særlig vannrett bjelke i et tak. Ordet brukes særlig som sisteledd i sammensetninger.
- Takåsen bar vekten av sperrene.
substantiv
En aksel, for eksempel i et hjul eller en slipestein.
- Hjulet var festet til en ås som lot det dreie rundt.
substantiv
En bom, stang eller et tverrtre i redskaper som slede, kjelke, plog eller drag.
- En ås bandt delene sammen på sleden.
substantiv
Et avlangt høydedrag, ofte med skog, eller en lav fjellrygg.
- De fulgte stien over den lave åsen.
substantiv
I norrøn mytologi en gud som hører til den ene av de to gudeættene, i motsetning til en van.
- I fortellingen ble guden regnet som en ås, ikke en van.
Bøyning av ås
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ås». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.