
Substantiv i bestemt form, flertall.
Æresborgerne var stolte av sin nye status.
Æresborgerne har rett til å delta i beslutningsprosesser.
Æresborgerne ble invitert til seremonien.
Æresborgernes privilegier ble opphevet etter revolusjonen.
Substantiv
Grunnform: æresborger
Han ble utnevnt til æresborger i byen.
Æresborgeren fikk en varm velkomst.
De ble utnevnt til æresborgere i kommunen.
Æresborgerne var stolte av sin nye status.
Æresborgerne har rett til å delta i beslutningsprosesser.
Æresborgeren har rett til å delta i politisk liv.
Æresborgere har rett til å delta i beslutningsprosesser.
En æresborger har rett til å delta i politisk liv.
Æresborgeren ble tildelt en pris.
Han er en æresborger.
Æresborgerne ble invitert til seremonien.
De er æresborgere.
Æresborgernes privilegier ble opphevet etter revolusjonen.
Æresborgeren hadde flere rettigheter enn andre borgere.
Æresborgere hadde flere privilegier enn andre borgere.
En æresborger hadde flere rettigheter enn andre borgere.

















