æreskjelle
Betydning og eksempler
verb
Skjelle ut eller håne noen på en måte som krenker æren deres.
- Han æreskjelte naboen foran de andre.
Bøyning av æreskjelle
- verb · infinitiv
- æreskjelle
- verb · presens
- æreskjeller
- verb · infinitiv, passiv
- æreskjelles
- verb · presens, passiv
- æreskjelles
- verb · preteritum
- æreskjelte
- verb · perfektum partisipp
- æreskjelt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- æreskjelt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- æreskjelt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- æreskjelte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- æreskjelte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- æreskjellende
- verb · imperativ
- æreskjell
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «æreskjelle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.