ærlig
Betydning og eksempler
adjektiv
Som uttrykker sannheten og ikke forsøker å villede; sannferdig og oppriktig. Kan også brukes som adverb om måten noe blir sagt eller gjort på.
- Hun svarte ærlig da hun ble spurt om hvem som hadde sølt.
adjektiv
Som handler rett og redelig og er til å stole på; rettskaffen og hederlig.
- Den ærlige medarbeideren leverte tilbake lommeboken hun fant.
adjektiv
Brukt som adverb for å understreke at noe virkelig eller fullt ut er fortjent eller tilfelle.
- Laget hadde ærlig fortjent applausen etter den gode framføringen.
Bøyning av ærlig
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ærlig
- positiv, flertall
- ærlige
- positiv, bestemt, entall
- ærlige
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- ærlig
- Ordform
- ærligere
- ubestemt
- ærligst
- bestemt
- ærligste
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ærlig». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.