ærverdighet
Betydning og eksempler
substantiv
egenskapen ved å være verdig respekt og aktelse, ofte på grunn av alder, tradisjon eller et høytidelig preg
- Den gamle bygningen hadde en rolig ærverdighet som gjorde inntrykk på besøkende.
substantiv
noe gammelt eller høytidelig som vekker respekt eller aktelse
- På museet fikk elevene studere flere ærverdigheter fra antikken.
Bøyning av ærverdighet
- entall, ubestemt
- ærverdighet
- entall, bestemt
- ærverdigheta / ærverdigheten
- flertall, ubestemt
- ærverdigheter
- flertall, bestemt
- ærverdighetene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ærverdighet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.