ør
Betydning og eksempler
substantiv
En tange eller banke av sand eller grus, særlig ved et elveos.
- Båten la til ved øra der elva rant ut i fjorden.
adjektiv
Fortumlet eller svimmel.
- Etter den raske karusellturen var hun ør og måtte sette seg ned.
Bøyning av ør
- entall, ubestemt
- ør
- entall, bestemt
- øra / øren
- flertall, ubestemt
- ører
- flertall, bestemt
- ørene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ør
- positiv, flertall
- øre
- positiv, bestemt, entall
- øre
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- ørt
- Ordform
- ørere
- ubestemt
- ørest
- bestemt
- øreste
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ør». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.