øreklokken
øreklokken er en bøyningsform av øreklokke.
Betydning og eksempler
substantiv · entall, bestemt
Bøyle med dekke over ørene som beskytter mot støy.
- Hun tok på seg øreklokkene før hun startet den bråkete maskinen.
substantiv · entall, bestemt
Innretning med små høyttalere som plasseres inni eller utenpå ørene for å lytte til lyd.
- Han satte øreklokkene på ørene og lyttet til musikk.
Bøyning av øreklokke
- entall, ubestemt
- øreklokke
- entall, bestemt
- øreklokka / øreklokken
- flertall, ubestemt
- øreklokker
- flertall, bestemt
- øreklokkene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «øreklokken». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.