ørken
Betydning og eksempler
substantiv
Et større område med lite nedbør og svært sparsom vegetasjon og dyreliv.
- Den steinete ørkenen hadde nesten ingen planter.
substantiv
Et uttørket område, brukt billedlig om noe som er blitt svært tørt.
- Etter den lange turen kjentes munnen som en ørken.
substantiv
En tom og innholdsløs del av tilværelsen, uten åndelig eller følelsesmessig næring.
- Etter at hun sluttet å male, ble dagene en åndelig ørken.
Bøyning av ørken
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ørken». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.