ørske
Betydning og eksempler
verb
Snakke usammenhengende eller fantasere, ofte fordi man er forvirret eller omtåket.
- Han lå med feber og ørsket om rare vesener.
substantiv
En tilstand der en person er sterkt forvirret eller fraværende i tankene; ordet brukes også i sammensetninger som feberørske.
- Etter flere netter uten søvn var hun i en halvørske og svarte ikke på spørsmålene.
Bøyning av ørske
- verb · infinitiv
- ørske
- verb · presens
- ørsker
- verb · infinitiv, passiv
- ørskes
- verb · presens, passiv
- ørskes
- verb · preteritum
- ørsket / ørska
- verb · perfektum partisipp
- ørsket / ørska
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- ørsket / ørska
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- ørsket / ørska
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- ørskete / ørskede / ørska
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- ørskete / ørskede / ørska
- verb · adjektiv, presens partisipp
- ørskende
- verb · imperativ
- ørsk
- entall, ubestemt
- ørske
- entall, bestemt
- ørska / ørsken
- flertall, ubestemt
- ørsker
- flertall, bestemt
- ørskene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ørske». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.