
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er en østerriker.
En østerriker er en person fra Østerrike.
Substantiv
Grunnform: østerriker
Østerrikerne kommer fra Østerrike.
Østerrikeren bor i Wien.
Det er mange østerrikere i Norge.
Han er en østerriker.
Østerrikerne er kjent for sin rike kultur.
Østerrikeren var en berømt komponist.
Østerrikere er kjent for sin elsk for musikk.
En østerriker er en person fra Østerrike.
Østerrikernes hovedstad er Wien.
Østerrikeren er meget vennlig.
Østerrikere er kjent for sin kaffe.

















